Boligen din kan bli et kraftverk
Boligen din kan bli et kraftverk
Sammen med andre boliger kan det virkelig monne for å nå vedtatte klimamål på en konfliktfri måte
Sammen med andre boliger kan det virkelig monne for å nå vedtatte klimamål på en konfliktfri måte
Norge styrer mot et kraftunderskudd i løpet av få år. For å unngå dette er det behov for å iverksette flere tiltak. Ett av dem er å bygge flere kraftverk slik at vi øker kraftproduksjonen. Det er imidlertid tidkrevende, og viser seg ofte å være omstridt. Dette gjelder både utbygging av vind-, vann- og solkraft. Ifølge NVE har de få søknader om nye utbygginger inne, og flere av disse blir betegnet som kontroversielle.
Et annet aktuelt tiltak er å energieffektivisere eksisterende og kommende bygg. Her er det nemlig svært stort potensial. Ifølge en rapport utarbeidet av SINTEF og Skanska kan energieffektivisering av eksisterende og kommende bygg bidra til å spare 13 TWh innen 2030 og 42 TWh innen 2050. Forfatterne av rapporten viser til at 42 TWh tilsvarer energiproduksjonen til omtrent 3400 store vindmøller. Til sammenlikning finnes det snaut 1400 vindmøller i Norge per desember 2023.
Det er med andre ord mulig å frigjøre store mengder energi på en måte som ikke skaper konflikter om bruk av natur eller arealer, samtidig som vi kan oppnå de vedtatte klimamålene. Derfor omtaler SINTEF og Skanska energieffektivisering som bygging av «skjulte kraftverk».
Mangelfullt virkemiddelapparat
For at det dokumenterte potensialet skal kunne utløses, må det gjøres tiltak med svært mange bygg. Alle og enhver må egentlig sette i verk tiltak på sine egne bygg, men det skjer på ingen måte av seg selv. Den store utfordringen er selvsagt at energieffektivisering er forholdsvis kostbart, og uten økonomisk støtte er det mange som lar være å gjøre tiltak.
Rapporten fra SINTEF og Skanska viser faktisk at energibruken vil øke med 2 tWh i 2030 dersom dagens virkemidler videreføres. De peker dessuten på at svært mange vil la være å gjennomføre nødvendige tiltak dersom tilbakebetalingstiden på investeringen overstiger 10 år.
Behovet for økonomisk støtte understøttes også i en undersøkelse fra Bygg Reis Deg. Her kommer det frem at 70% av nordmenn er villige til å utføre energisparende tiltak hvis de får økonomisk støtte. På toppen av lista over ønskede tiltak, står utskifting av eldre vinduer.
Støtteordninger er altså helt avgjørende for å kunne ta ut potensialet som ligger i energieffektivisering. Ifølge SINTEF og Skanska er det behov for 4 -5 milliarder kroner i årlig støtte for at husholdninger og bedrifter skal velge å gjennomføre energieffektiviseringstiltak som også er lønnsomme for samfunnet. Et slikt nivå er vi ganske langt unna i dag.
Tenk gjennom disse tiltakene
Til tross for at støtteordningene er begrenset per i dag, kan det likevel være gode grunner til å vurdere energieffektiviserende tiltak. Blant annet fordi du får et bedre og sunnere hus, som også er langt mindre utsatt for konsekvensene av høye og variable energipriser. I så fall bør du prioritere følgende tiltak:
- Etterisolering av yttervegger: det er mye å hente på å øke isolasjonstykkelsen i ytterveggene. Øker du fra 10 til 25 cm isolasjon og monterer ny vindsperre vil du kunne oppnå en besparelse på 39 kWh i oppvarmingskostnad per kvadratmeter isolert areal.
- Bytte ut gamle vinduer: Vinduer fra 1980-tallet eller tidligere har stort varmetap. I en bolig med totalt 15 m2 vindusareal, der vinduene har en U-verdi på 2,5, vil du kunne spare ca. 2300 kWh i året ved å bytte til trelagsvinduer med U-verdi på 0,8.
- Etterisolering av bjelkelag mot kalde loft: Uisolerte eller dårlig isolerte bjelkelag mot kalde loft gjør at mye varmen i øverste etasje forsvinner opp på loftet. Øker du isolasjonstykkelsen i bjelkelaget mot kalde loft fra 10 til 30 cm i en typisk bolig på 100 m2, kan du spare ca. 3000 kWh årlig.
- Etterisolering av bjelkelag mot kald kjeller: en økning fra 10 til 20 centimeter i bjelkelag vil kunne gi en besparelse 15 kWh per kvadratmeter isolert areal. I tillegg blir ikke gulvene over kjeller og kryperom så kalde.
Det kan også være mye å hente på å investere i teknologi for smart strømstyring og å bytte ut oppvarmingsproduktene dine med mer energieffektive varianter. Ved å gå fra elektrisk oppvarming til luft/luft-varmepumpe, vil du eksempelvis kunne halvere kostnadene til romoppvarming.
